Announcement

Collapse
No announcement yet.

Kronikker og kommentarer

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Kronikker og kommentarer

    en tråd for å poste kronikker og kommentarer om pandemi fra norske aviser/nettsteder.

    jeg begynner med å poste noen gode kronikker av Olav Albert Christophersen.

  • #2
    Fuglevirus ut av kontroll

    Kronikk
    Fuglevirus ut av kontroll

    Olav Albert Christophersen er statsstipendiat ved Universitetet for Milj?- og biovitenskap p? ?s


    "Situasjonen i Indonesia b?r f? alarmklokkene til ? ringe for hele verdenssamfunnet."


    Situasjonen i Indonesia b?r f? alarmklokkene til ? ringe for hele verdenssamfunnet.I l?pet av det siste ?ret har situasjonen i flere land i Asia endret seg, n?r det gjelder forekomst av nye tilfeller av H5N1 fugleinfluensa hos menneske.


    B?de i Vietnam og Thailand ser det n? ut til at situasjonen har bedret seg betraktelig. Det kan antagelig forklares som et resultat av energiske veterin?rmedisinske tiltak mot H5N1 influensa hos fugl i begge disse landene. I Vietnam har man valgt ? vaksinere tamfugl, mens man i Thailand har valgt en annen linje uten vaksinasjon, men med god overv?king, nedslakting og etablering av sikkerhetssoner rundt de g?rdene hvor det er registrert utbrudd. I Thailand har det v?rt rapportert til sammen 22 tilfeller av fugleinfluensa hos menneske siden desember 2003 (og 14 d?dsfall), men ingen nye tilfeller i 2006. I Vietnam har det v?rt til sammen 93 tilfeller og 42 d?dsfall, men heller ikke der noen nye tilfeller i 2006. Disse tallene omfatter bare laboratorie-bekreftede tilfeller, hvor man er sikker p? at det dreier seg om H5N1 influensa.


    Situasjonen er derimot ikke like bra hverken i Burma eller i Indonesia. Situasjonen i Burma synes lite oversiktlig. I Indonesia har det if?lge WHOs hjemmeside om fugleinfluensa (oppdatert 23. mai) med statistikk over samtlige laboratoriebekreftede registrerte tilfeller blitt registrert til sammen 42 tilfeller av H5N1 fugleinfluensa med 33 d?dsfall. I 2005 var det 17 tilfeller hvorav 11 d?de. I 2006 har det til n? v?rt 25 tilfeller hvorav 22 d?de. Dette gir for 2005 en gjennomsnittlig d?delighet p? 65 prosent, men for 2006 en gjennomsnittlig d?delighet p? 88 prosent.


    I Indonesia har det ogs? v?rt registrert en klynge av fugleinfluensatilfeller i samme familie hvor sju medlemmer av samme familie er bekreftet smittet av H5N1 influensa og seks av disse er d?de. Et ?ttende medlem av samme familie hadde lignende symptomer, men d?de den 4. mai og ble s? begravet uten at liket hadde blitt unders?kt. Man tror dette var den f?rste i familien som ble syk og at hun kan ha smittet de andre.


    Disse rapportene fra Indonesia antyder at H5N1-viruset kan holde p? ? endre seg slik at det p? samme tid b?de blir mer smittsomt fra menneske til menneske og enda mer d?delig enn det var tidligere. En forutsetning for ?kt smittsomhet fra menneske til menneske er at hemagglutininet (som er et protein p? overflaten av viruset som brukes for at viruset kan binde seg til v?re celler f?r disse infiseres) m? bli bedre tilpasset den menneskelige hemagglutinin-reseptoren, alts? den som finnes b?de i ?vre luftveier og i lungene. Men dette vil sannsynligvis ?ke virusets d?delighet fordi det til sammen finnes flere humanreseptormolekyler enn av de fuglelignende reseptormolekylene (som bare finnes nede i lungene, i alveolene og endeforgreningene av bronkiolene). En bedre tilpasning til humanreseptormolekylene inneb?rer derfor at viruset lettere vil kunne bli tatt opp av flere celler, og det vil igjen for?rsake at sykdommen kan utvikle seg hurtigere enn s? lenge viruset bare er tilpasset den fuglelignende reseptoren. Hurtigere utvikling av sykdommen med ?kt samlet virusproduksjon m? imidlertid forventes ? bidra til ?kt d?delighet. Og de seneste rapportene fra Indonesia antyder muligheten for at det kanskje kan v?re nettopp noe slikt som n? holder p? ? skje.


    En unders?kelse av spanskesykeviruset (H1N1) og et n?rbeslektet fuglevirus (ogs? H1N1) har vist at det var tilstrekkelig med to endringer i hemagglutininet for at det skulle kunne bindes godt til humanreseptoren istedenfor fuglereseptoren. Men det er ikke nok med en enkelt mutasjon for at viruset skal kunne g? fra fugletilpasning til mennesketilpasning, og det er heller ikke gitt at evolusjonsprosessen fra fugletilpasning til mennesketilpasning alltid vil f?lge den aller korteste mulige veien. Det vi kan regne som noks? sikkert er at H5N1-viruset i Indonesia enn? ikke er kommet frem til m?let i den forstand at det er blitt godt tilpasset humanreseptoren (alts? den som finnes b?de i ?vre og nedre luftveier hos oss) - godt nok til ? kunne utl?se en pandemi. Men det er mulig at viruset n? kan v?re underveis i en slik gradvis evolusjon?r tilpasningsprosess og at dette kan v?re ?rsak b?de til at s? mange medlemmer av samme familie er blitt smittet og at gjennomsnittlig d?delighet i Indonesia er steget fra 67 prosent i fjor til 88 prosent hittil i ?r.


    Men dersom en bare delvis tilpasning til humanreseptoren gir en gjennomsnittlig d?delighet p? 88 prosent, hva vil i s? fall d?deligheten kunne komme til ? bli n?r viruset har oppn?dd full tilpasning til denne reseptoren, eller god nok tilpasning til at en ny pandemi kan starte? Er vi da kanskje kommet opp i en d?delighet p? rundt 98-99 prosent? Mye kan i hvert fall tyde p? at vi n? kan st? overfor et superpatogen - n?r pandemien eventuelt m?tte komme - som det aldri f?r i historien har v?rt maken til, ikke i det hele tatt s? lenge mennesket har eksistert p? jorden. Vi har sannsynligvis aldri noen gang f?r st?tt overfor noe virus (eller noen bakterie) som p? samme tid b?de har v?rt tilsvarende smittsomt og like d?delig.


    Det kan derfor synes som om situasjonen i Indonesia n? burde f? alarmklokkene til ? ringe for hele verdenssamfunnet. FNs Sikkerhetsr?d burde gi de milit?re overkommandoene i samtlige av de land som er faste medlemmer av Sikkerhetsr?det (samt overkommandoen i NATO) i oppdrag ? utarbeide realistiske beredskapsplaner for hvordan man best mulig skal kunne hindre utbredelsen av et eventuelt pandemivirus som er like smittsomt som vanlig influensavirus, men mer enn 90 prosent d?delig, samtidig som det iverksettes omfattende immuniseringstiltak. FNs generalsekret?r b?r f? mandat til ? kunne erkl?re en form for global unntakstilstand (etter anbefaling fra WHO) i det ?yeblikk alarmklokkene m?tte g? - og da m? det i alle land i verden v?re de milit?re som m? overta for ? utf?re de strakstiltak som det da vil v?re behov for (som for eksempel ?yeblikkelig stans i all ordin?r internasjonal passasjertrafikk).


    I Indonesia selv kan det antagelig v?re behov for ?yeblikkelig innsats. Man b?r planlegge for ?yeblikkelig milit?r intervensjon (med innsats av fallskjermtropper utstyrt med gassmasker og full vernedrakt) for ? hindre spredning av sykdommen ut fra den landsby, den by eller det distrikt hvor en eventuell epidemi f?rst m?tte oppst?. Landsbyen eller byen m? omringes av soldatene, og det m? gis beskjed med megafoner om at ingen m? komme ut. Men innbyggerne i landsbyen (eller i byen) vil f? mat og medisiner droppet fra fly eller helikopter. De m? ogs? f? beskjed om at alle husdyr m? slaktes, men at de skal f? full ?konomisk kompensasjon for dette etterp?.


    Men Indonesia kan antakelig ogs? ha behov for omfattende og ?yeblikkelig ?konomisk st?tte utenfra (blant annet for ? kunne betale full erstatning til alle b?nder som m? slakte ned besetningen p? grunn av fugleinfluensa), dersom landets helsemyndigheter skal kunne klare ? f? kontroll over situasjonen (slik man har gjort i Thailand og Vietnam) f?r det er blitt for sent.

    Norge har i dag et oljefond p? mer enn 1500 milliarder kroner. Er det for mye ? antyde overfor norske politikere at man n? gjerne kunne stille opp med 1 milliard kroner som en straksbevilgning?

    Tips en venn om denne saken Skriv ut denne siden
    Publisert : 16.06.2006 - 07:39 Oppdatert: 16.06.2006 - 07:47

    Comment


    • #3
      Hvorfor fugleinfluensaviruset (H5N1) er s? farlig

      Hvorfor fugleinfluensaviruset (H5N1) er så farlig


      Jeg viser til intervju med meg i Tvedestrandsposten den 11. april og vil anmode om spalteplass for å begrunne hvorfor jeg ikke deler det syn norske helsemyndigheter har gitt uttrykk for, når det gjelder H5N1-virusets farlighet.

      Helsemyndighetene mener at en repetisjon av Spanskesyken vil være et realistisk verst tenkelig scenario og at det er svært lite sannsynlig at en ny pandemi vil kunne bli verre enn Spanskesyken. Noe grunnlag for denne oppfatningen annet enn historisk statistikk har man ikke. For Spanskesyken er den verste influensapandemi som er kjent i historien - i hvert fall på 1900-tallet.

      Men H5N1-viruset har til nå oppført seg mye mer aggressivt enn spanskesykeviruset gjorde.

      Under Spanskesyken kan dødeligheten blant dem som var smittet her i Norge ligget på litt over 1prosent. I verden totalt var gjennomsnittlig dødelighet blant de smittede høyere enn i Norge, muligens fordi kostholdet var bedre i Norge enn i mange andre land. Anslagene over det totale antall som døde under Spanskesyken varierer, men noen forfattere regner nå med 50-100 millioner døde i verden totalt (mens det er anslått at 55 millioner døde under den 2. Verdenskrig, inklusive dødsfall i Asia). Hvis 50 millioner døde, blir dette i overkant av 2,5 prosent av verdensbefolkningen den gang (i underkant av 2 milliarder), og dersom 25 prosent av verdensbefolkningen var smittet av sykdommen, gir dette en gjennomsnittlig dødelighet på i overkant av 10 prosent blant dem som var smittet av sykdommen - hvilket er like mye som under SARS-epidemien. Spanskesyken kan mao. ha vært enda verre enn sitt rykte.

      Men blant det samlede antall tilfeller av H5N1-influensa blant mennesker til nå (ca. 200) er det ca. halvparten som er døde - og behandling av H5N1-pasienter i Sydøst-Asia med Tamiflu har ikke gitt noen klar nedgang i dødeligheten. H5N1 synes med andre ord å være enda mer aggressiv enn hva spanskesykeviruset var. En av grunnene til dette kan være at ondartede utgaver av H5N1 er rapportert å mangle en viktig bremsemekanisme, som hindrer vanlige influensavirus i å løpe løpsk. Dette kan kanskje forklare hvorfor man hos pasienter med H5N1 influensa kan finne opptil 10 ganger så mye influensavirus som det man pleier å finne hos pasienter med vanlig influensa.

      Denne «bremsesvikt»-mutasjonen er knyttet til det såkalte NS-genet, som ikke har noe med opptak av viruset i cellene å gjøre. Opptak av virus i cellene er avhengig av et protein som sitter på overflaten av viruset, og som kalles hemagglutinin (forkortet H som f.eks. i H5N1). Influensa-hemagglutinin bindes til reseptor-molekyler som sitter i cellenes plasmamembran (på utsiden av cellene). Disse reseptor-molekylene er glykoproteiner som inneholder sure oligosakkarider. Men karbohydratdelen av disse reseptormolekylene varierer en god del, når man sammenligner ulike dyrearter, organer og celletyper. Og bedre tilpasning til en reseptor-type (f.eks. hos and) vil samtidig innebære dårligere tilpasning til andre typer reseptorer (f.eks. hos menneske).

      En russisk gruppe har sammenlignet slike reseptorer i tarmen hos ender, i tarmen hos høns og i luftveiene hos primater (mennesker, aper og apekatter). De har funnet at det er mye større forskjell når man sammenligner reseptorene i tarmen hos ender og i tarmen hos høns enn når man sammenligner reseptorene i tarmen hos høns og i luftveiene hos primater. Konsekvensen av dette er at så lenge viruset først og fremst er tilpasset ender som hovedvert, vil det være dårlig tilpasset de reseptorer som dominerer i luftveiene hos mennesket. Men dersom viruset skulle bli for godt tilpasset reseptorene i tarmen hos høns, må vi regne med at det samtidig også vil bli bedre tilpasset menneske og mer smittefarlig fra menneske til menneske.

      En amerikansk gruppe har sammenlignet hemagg-lutininet hos spanskesykeviruset og en fugletilpasset slektning av spanskesykeviruset. De fant at det ikke trengtes mer enn to forandringer i hemagglutininet for å endre tilpasning fra reseptorene hos fugl til reseptorene hos menneske. Noe tilsvarende kan sannsynligvis også være tilfelle med hemagglutininet hos H5N1-virus.

      Det er også nylig blitt rapportert at det finnes en fuglelignende reseptor helt nede i lungene hos menneske (i alveolene). Dette kan forklare hvorfor H5N1 kan fremkalle kraftig lungebetennelse hos menneske når man først er smittet, men også hvorfor smitterisikoen foreløpig er lav.

      Hva vil skje med virusets virulens-egenskaper, dersom hemagglutin-genet skulle mutere slik at viruset vil få de samme smitteegenskaper som vanlig influensavirus? Jeg kan ikke se det annerledes enn at dette ikke bare vil gi økt smitterisiko, men at det med mer enn 50% sannsynlighet også må forventes å føre til enda raskere utvikling av sykdommen og økt virusproduksjon. En sannsynlig konsekvens av dette er at sykdommen vil kunne bli enda mer ondartet (med økt dødelighet) enn den har vært til nå. Dersom man starter med noe som er 50 prosent dødelig og viruset så blir enda noen hakk verre samtidig som det blir like smittsomt som vanlig influensa, er det klart at dette innebærer et virkelig skrekkscenario. Et realistisk «verst tenkelig»-scenario (som NB ikke behøver være det samme som det mest sannsynlige scenario) blir ikke lengre en repetisjon av Spanskesyken, men en pandemi med noe som er like smittsomt som vanlig influensa og 100 prosent dødelig (forutsatt ingen immunbeskyttelse på forhånd og ingen behandling mer effektiv enn Tamiflu). Uten effektive mottiltak vil man da kunne risikere at så mye som 90 prosent av verdens befolkning vil kunne dø - altså verre enn Svartedauen (da det forskjellige steder i Europa var ca. 60prosent av befolkningen totalt som døde).

      I forhold til et slikt scenario - om pandemien skulle bryte ut om en uke eller om en måned - er jeg redd at vi vil være nesten totalt forsvarsløse. Vi vil ikke ha mye nytte hverken av en vaksine som kommer for sent eller av en medisin som ikke virker.


      Olav Albert Christophersen

      Forsker

      Tips en venn om denne saken Skriv ut denne siden
      Publisert : 15.05.2006 - 09:27

      Comment


      • #4
        God nok beredskap?

        Kronikk
        God nok beredskap?

        Olav Albert Christophersen er statsstipendiat og Anna Haug er f?rsteamanuensis ved UMB


        "Det m? legges planer for ? h?ndtere en repetisjon av Svartedauden"


        Det m? legges planer for ? h?ndtere en repetisjon av SvartedaudenHvor farlig er egentlig fugleinfluensaen? H5N1-viruset har vist liten evne til ? smitte fra menneske til menneske, men har tatt livet av omlag halvparten av de registrerte tilfellene av smitte fra fugl til menneske. Mange frykter imidlertid at viruset enten kan mutere eller rekombineres med andre influensavirusstammer slik at det oppst?r en ny stamme som ogs? har stor smitteevne fra menneske til menneske.


        Siden tidlig p? 1500-tallet har det i gjennomsnitt v?rt 2-3 influensapandemier per ?rhundre. P? 1900-tallet var det tre slike pandemier med Spanskesyken som den verste med ca 3 prosent d?delighet og mellom 50 og 100 millioner d?de totalt.


        Norske helsemyndigheter har operert med et verst tenkelig-scenario for en eventuell ny influensapandemi, tilsvarende at vi f?r en repetisjon av Spanskesyken. Er dette er en realistisk antagelse?


        Det vi med sikkerhet vet er at evolusjon hos influensavirus kan g? i begge retninger n?r det gjelder farlighet for mennesker. Spanskesyken kom i flere b?lger, og den f?rste b?lgen var mildere enn de som kom senere. Men senere har slektninger av Spanskesykeviruset (H1N1) utviklet seg i motsatt retning og igjen blitt mindre farlige for mennesker. I dag er det neppe mulig for noen ? forutsi hvor aggressivt det neste pandemiviruset vil v?re, n?r det eventuelt kommer.


        ? tenke ?det vil helst g? bra? er ingen dyd for dem som har til oppgave ? arbeide med katastrofeberedskap. Uansett om vi snakker om flytrafikk, kjernekraftverk eller oljeinstallasjoner, er det viktig ? ha en mest mulig realistisk oppfatning av hvordan ulykker likevel kan inntreffe og hva slags konsekvenser de vil kunne ha, selv om risikoen anses som liten. Bare p? denne m?ten er det mulig ? f? gjennomf?rt tiltak for ? gj?re ulykkesrisikoen enda mindre og for ? begrense skadeomfanget til et minimum, om det verste likevel skulle skje.


        Dessverre later det ikke til at norske helsemyndigheter er vant til ? tenke p? denne m?ten. Vi blir forsikret om at den medisinske beredskapen er god fordi man har lagret store mengder Tamiflu, pluss at man har en avtale med en nederlandsk vaksineprodusent som sikrer at vi st?r som nummer to i k?en etter Nederlands egen befolkning. Tamiflu er imidlertid bare moderat effektiv. Og tiden det tar ? komme i gang med masseproduksjon av en ny influensavaksine har til n? v?rt s? lang at man kan risikere at hele den f?rste b?lgen av pandemien vil v?re over f?r vaksinen kan bli levert til Norge.


        En pandemi med noe som er like smittsomt som vanlig influensa, men som gir 50 prosent d?delighet er dessverre ikke noe utenkelig scenario, ut fra hva vi vet om egenskapene til ulike influensavirusstammer som n? er i oml?p. Et mer realistisk verst tenkelig-scenario er alts? ikke en repetisjon av Spanskesyken, men en global katastrofe som hva tap av menneskeliv ang?r kan sammenlignes med en kjernefysisk krig i full skala. Sp?rsm?lene som b?r stilles er derfor b?de om vi har den n?dvendige beredskap for ? kunne m?te en slik katastrofe og om vi gj?r det vi kan og b?r for ? bedre beredskapen. Et annet sp?rsm?l vi kan stille, er hvor mye alle oljemilliardene vi har p? bok vil v?re verdt i en situasjon hvor hele verdens?konomien har brutt sammen som f?lge av en medisinsk katastrofe som det ikke har v?rt maken til siden 1300-tallet.


        Norge er ingen stormakt n?r det gjelder medisinsk forskning. Men vi har mye penger. Det betyr at vi har ?konomisk evne til ? bidra mye mer i det internasjonale samarbeidet om bedre influensaberedskap enn vi har gjort til n?. Vi kunne bevilge penger til et internasjonalt fond for ? utbetale skadeerstatning til b?nder i fattige land som risikerer ? f? hele besetningen nedslaktet dersom de rapporterer om d?de dyr. Vi kunne bevilge betydelige midler til vaksineutviklingsprosjekter b?de her i landet og i andre land (med sikte p? ? redusere tiden f?r en ny vaksine kan masseproduseres) og for ? ?ke verdens samlede produksjonskapasitet for influensavaksiner. Vi kunne arbeide for bedre nasjonal og internasjonal matvareberedskap med tanke p? alvorlige infeksjonssykdommer, det vil si st?rre lagre og ?kt produksjonskapasitet for matvarer og n?ringsstoffer som kan v?re spesielt viktige for ? f? ned d?deligheten i forbindelse med farlige infeksjoner. Det dreier seg her i stor grad om de samme n?ringsstoffene uansett om vi snakker om ondartet influensa, HIV-sykdom eller tuberkulose: nok protein (fordi proteinbehovet er betydelig h?yere hos den syke), men ogs? en rekke forskjellige mikron?ringsstoffer og antioksidanter (som for eksempel sink, selen, taurin, vitamin A og vitamin B12). Og vi kan bevilge penger til forskning med sikte p? ? komme fram til bedre behandlingsmetoder for sykdommen enn vi har i dag.


        Om vi ikke gjennomf?rer noe av dette, s? b?r i hvert fall et minste minimum av beredskap v?re at Direktoratet for Sivilt Beredskap legger realistiske planer for hvordan man best skal h?ndtere alle de d?de den dag en repetisjon, ikke av Spanskesyken, men av Svartedauden likevel er et faktum.

        Tips en venn om denne saken Skriv ut denne siden
        Publisert : 16.03.2006 - 07:42 Oppdatert: 16.03.2006 - 07:51

        Comment

        Working...
        X